Til tross for at vi har bodd i Bergen i over ti år har jeg stort sett hatt litt problemer med å kalle byen for "hjemme". "Hjem" er fortsatt hav, ordentlige fjell, et sted hvor folk rundt meg snakker nordlandsdialekt og hvor du får kjøpt Møsbrømlefse.
Likevel har jeg ikke vært spesielt vrien av meg. Om vi er gjester hos noen kan jeg bruke ordet "hjem" om deres hus. Jeg kan også kalle hotellrom for "hjem", og er jeg i Bergen er jo selvsagt leiligheten vår "hjemme". Men når noen spør hvor jeg skal i juleferien så svarer jeg at jeg skal "hjem", og mener nordover, til nordlys og knirkesnø (Om jeg romantiserer vinteren nordpå? Det kan jeg aldri tenke meg! Snømåking? Biler som må skrapes? Drøyt tjue centimeter med sørpe? Glatte veier? Det har jeg aldri hørt om).
Og jeg kjenner at det egentlig er først nå, i løpet av oppholdet vårt i England, at jeg har fått anledning til å finne ut at begrepet "hjem" omfatter Bergen og leiligheten i den gule blokka. Det har blitt et "hjem", og ikke bare "hjemme". Jeg romantiserer muligens like mye rundt Bergen by og hverdagen der nå som jeg gjør rundt den nordnorske vinteren når Bergen går inn i sin fjerde eller femte regnværsmåned, alt etter som. Hva sier jeg? At det skal komme en del regndager i høst, og at regnværshverdager ikke er spesielt mye å glede seg til? Det kan jeg aldri tenke meg!
Og hva skal jeg gjøre i slutten av september? Da skal jeg hjem på ferie. Gjett hvor.
tirsdag 22. juli 2008
Litt brannslukking
Nå har bloggen min blitt det brevet som jeg aller helst skulle skrevet for lenge siden, den telefonsamtalen som jeg burde tatt og de menneskene som jeg ikke rakk å se.
Jeg antar at manglende aktivitet på bloggen skyldes en av to ting - enten at det skjer så lite at du ikke har noe å blogge om, eller at det skjer så mye at du ikke har tid til å blogge. Min dårlige samvittighet skyldes sistnevnte.
Siden sist har jeg hatt besøk, kjørt bilturer og vært kartleser, jeg har nok en gang besøkt otere og sommerfugler, jeg har feiret niesebursdag og vært på shopping, vært i bryllup, reist til og fra Norge og så godt som akkurat rukket å kommet tilbake. Vi er nå offisielt mindre enn to uker unna en tilværelse i hjembyen igjen, og vi er begge veldig klare for det. Det blir noen dager med fullstendig ferie og avslapping før jeg må gire opp livet mitt noen hakk for å forberede meg til 100 % jobb igjen. Hjernen er mer og mer hjemme nå, kjenner jeg, og det er jo litt skummelt. Det er jo mange dager igjen, og mange ting igjen å oppdage. Nytt besøk inntar leiligheten når det nærmer seg helg, og da er det på med guideuniformen igjen. Det er veldig kjekt med besøk!
Jeg antar at manglende aktivitet på bloggen skyldes en av to ting - enten at det skjer så lite at du ikke har noe å blogge om, eller at det skjer så mye at du ikke har tid til å blogge. Min dårlige samvittighet skyldes sistnevnte.
Siden sist har jeg hatt besøk, kjørt bilturer og vært kartleser, jeg har nok en gang besøkt otere og sommerfugler, jeg har feiret niesebursdag og vært på shopping, vært i bryllup, reist til og fra Norge og så godt som akkurat rukket å kommet tilbake. Vi er nå offisielt mindre enn to uker unna en tilværelse i hjembyen igjen, og vi er begge veldig klare for det. Det blir noen dager med fullstendig ferie og avslapping før jeg må gire opp livet mitt noen hakk for å forberede meg til 100 % jobb igjen. Hjernen er mer og mer hjemme nå, kjenner jeg, og det er jo litt skummelt. Det er jo mange dager igjen, og mange ting igjen å oppdage. Nytt besøk inntar leiligheten når det nærmer seg helg, og da er det på med guideuniformen igjen. Det er veldig kjekt med besøk!
torsdag 10. juli 2008
Politisk betraktning
"Folk klager på bensinprisene, og folk klager på alkoholprisene. Men likevel klarer folk å bli tatt for fyllekjøring!" -Sitat Mannen
onsdag 9. juli 2008
Værsjuk!
At en nordlending som har bodd i Bergen i elleve år (og ja, også i perioden da man telte nedbørsdager og håpet å komme til hundre sammenhengende dager) måtte til England for å bli ordentlig værsjuk, det hadde jeg slett ikke trodd.
Men nå kan det seriøst ta seg sammen å bli sommer og juli her! Siden fredag har jeg mer eller mindre hatt en konstant oktoberfølelse. Det har striregnet såpass at undergangen vi må passere på vei til butikken har vært komplett oversvømmet, såpass at regntøy ikke en gang holder regnet ute og du er klissvåt på genseren. Og kombinert med vindkuler som river hetta av hodet ditt så holder været nå en helt begrenset underholdningsverdi. Det er så grått ute at man ikke helt er overbevist om at det er dag. Vi har varmen på inne og sitter med fleecejakke likevel. Inne. I juli.
Men nå kan det seriøst ta seg sammen å bli sommer og juli her! Siden fredag har jeg mer eller mindre hatt en konstant oktoberfølelse. Det har striregnet såpass at undergangen vi må passere på vei til butikken har vært komplett oversvømmet, såpass at regntøy ikke en gang holder regnet ute og du er klissvåt på genseren. Og kombinert med vindkuler som river hetta av hodet ditt så holder været nå en helt begrenset underholdningsverdi. Det er så grått ute at man ikke helt er overbevist om at det er dag. Vi har varmen på inne og sitter med fleecejakke likevel. Inne. I juli.
mandag 7. juli 2008
30 ting jeg liker ved UK - 3
Stedsnavnene i Wales - hihi!
Språket er slik at det ikke er lett å "gjette" på hvordan ting uttales (og dermed heller ikke å spørre om veien), men vi følte oss trygge når vi valgte å overnatte i Conwy.
Se bare på disse raskt utvalgte eksemplene, hvor mye verre ute vi kunne vært når det gjaldt å velge overnattingssted:
Llanfairynghornwy
Penrhyn Mawr
Eglwysbach
Pentre-tafarn-y-fedw
Llansantffraed-Cwmdeuddwr (min personlige favoritt)
Og da har jeg jo ikke engang nevnt byen med det lengste navnet i Storbritannia, nemlig Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch (som i følge Lonely Planet betyr "St Mary's Church in the hollow of the White Hazel near a rapid whilpool and the Church of St Tysilio near the Red Cave").
Språket er slik at det ikke er lett å "gjette" på hvordan ting uttales (og dermed heller ikke å spørre om veien), men vi følte oss trygge når vi valgte å overnatte i Conwy.
Se bare på disse raskt utvalgte eksemplene, hvor mye verre ute vi kunne vært når det gjaldt å velge overnattingssted:
Llanfairynghornwy
Penrhyn Mawr
Eglwysbach
Pentre-tafarn-y-fedw
Llansantffraed-Cwmdeuddwr (min personlige favoritt)
Og da har jeg jo ikke engang nevnt byen med det lengste navnet i Storbritannia, nemlig Llanfairpwllgwyngyllgogerychwyrndrobwllllantysiliogogogoch (som i følge Lonely Planet betyr "St Mary's Church in the hollow of the White Hazel near a rapid whilpool and the Church of St Tysilio near the Red Cave").
Fra "The Herald - The voice of Plymouth" monday July 7:
The event proved to be one of the Philharmonic's most enjoyable concerts, a fact clearly felt by choir members and packed audience alike. The choir was, of course, in excellent voice, and the programme gave it the added opportunity to show just how seamlessly it could move from the grandeur of Parry's I was glad, to the hushed tones of Rutter's Gaelic Blessing. More of the same is definitely called for!
Suksess! Konserten lørdag kveld er uten tvil blant mine tre beste konsertopplevelser noensinne.
fredag 4. juli 2008
30 ting jeg liker ved UK - 2
Som en svært så naturlig fortsettelse på gårsdagen - dagens ting jeg liker er Plymouth Philharmonic Choir
De ønsket meg velkommen pr e-post et par dager før jeg troppet opp på min første øvelse. De var snille, trygge og imøtekommende da jeg sto i øvingslokalet uten å vite hvor jeg hørte hjemme. En etter en fulgte de meg til neste person i kjeden som kunne vise meg til rette. I løpet av et kvarter hadde jeg plass ved siden av en trivelig andresopran fra Wales, opptil flere ulike noter på fanget og magen stappfull av sommerfugler. Koret har om lag 160 medlemmer og holder etter min mening et høyt nivå. Flere av sangerne er utdannete musikere og det er lett å høre at koret har store kvaliteter. Dirigenten er en helt annen type enn min forrige kordirigent, men veldig tydelig, dyktig og klar på hva han vil. Koret har gitt meg et avbrekk fra en hverdag her borte som nok har vært roligere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. På den korte perioden jeg har vært her har jeg fått vært med på fremføringen av to konserter (den siste er i morgen, så om du er i nærheten bør du kjenne din besøkelsestid), ukentlige øvelser som stiller store krav til konsentrasjon og ikke minst småprat med sidedamene selv om vi egentlig ikke får lov.
De ønsket meg velkommen pr e-post et par dager før jeg troppet opp på min første øvelse. De var snille, trygge og imøtekommende da jeg sto i øvingslokalet uten å vite hvor jeg hørte hjemme. En etter en fulgte de meg til neste person i kjeden som kunne vise meg til rette. I løpet av et kvarter hadde jeg plass ved siden av en trivelig andresopran fra Wales, opptil flere ulike noter på fanget og magen stappfull av sommerfugler. Koret har om lag 160 medlemmer og holder etter min mening et høyt nivå. Flere av sangerne er utdannete musikere og det er lett å høre at koret har store kvaliteter. Dirigenten er en helt annen type enn min forrige kordirigent, men veldig tydelig, dyktig og klar på hva han vil. Koret har gitt meg et avbrekk fra en hverdag her borte som nok har vært roligere enn jeg hadde sett for meg på forhånd. På den korte perioden jeg har vært her har jeg fått vært med på fremføringen av to konserter (den siste er i morgen, så om du er i nærheten bør du kjenne din besøkelsestid), ukentlige øvelser som stiller store krav til konsentrasjon og ikke minst småprat med sidedamene selv om vi egentlig ikke får lov.
torsdag 3. juli 2008
30 ting jeg liker ved UK - 1
Det er en måned igjen av oppholdet her borte, og jeg tenkte å arrangere min egen lille nedtelling her i bloggen.
Det første jeg liker er hjelpsomheten, høfligheten og imøtekommenheten som man møter over alt her borte.
Har vi hatt praktiske problemer så har det alltid vært folk som har stått parate til å hjelpe oss. Når noen legger merke til en gjenglemt mobiltelefon på bussen her borte så ser de ikke sitt snitt til å få en litt bedre telefon enn de tidligere hadde. Nei, de får bussjåføren til å stoppe slik at de kan løpe og gi telefonen tilbake til sin rettmessige eier - noe bussjåføren naturligvis gjør. Er det rotete i taxikøen etter utestedenes stengetid husker likevel alle på å gi taxien til dem som var foran seg i køen. Tatt i betrakning hvor kort vi egentlig skulle være her borte synes jeg folk har tatt gode initiativ til å bli kjent med oss. Alt dette har gjort livet her borte både enkelt, lettvint, trygt og trivelig.
Det første jeg liker er hjelpsomheten, høfligheten og imøtekommenheten som man møter over alt her borte.
Har vi hatt praktiske problemer så har det alltid vært folk som har stått parate til å hjelpe oss. Når noen legger merke til en gjenglemt mobiltelefon på bussen her borte så ser de ikke sitt snitt til å få en litt bedre telefon enn de tidligere hadde. Nei, de får bussjåføren til å stoppe slik at de kan løpe og gi telefonen tilbake til sin rettmessige eier - noe bussjåføren naturligvis gjør. Er det rotete i taxikøen etter utestedenes stengetid husker likevel alle på å gi taxien til dem som var foran seg i køen. Tatt i betrakning hvor kort vi egentlig skulle være her borte synes jeg folk har tatt gode initiativ til å bli kjent med oss. Alt dette har gjort livet her borte både enkelt, lettvint, trygt og trivelig.
Abonner på:
Innlegg (Atom)