... og *trykk* - ... og *vent*

Det er mye mulig vi er godt bortskjemte i fedrelandet. Nå sitter jeg nemlig og lurer på hvorfor i huleste jeg har tatt meg tid til å lære å skrive med "touch-metoden".

Internett er fortsatt en forholdsvis ny ting, ikke sant. Alle husker vi hvordan det var å sitte å høre på mens modemet ringte og å vente spent på at siden du vil se på blir lastet stripe for stripe, centimeter for centimeter. Men jeg liker å tenke at da var også nettsidene laget med det som utgangspunkt.

Nåtidens utgangspunkt for nettsidene ser ut til å være at alle har høyeste hastighets bredbånd. Og det får man virkelig betale for i tålmodighet dersom man skulle være nødt til å surfe på noe annet enn det...

Hverdagen fortoner seg nå slik - nyheter på nett kan man bare glemme. Reklamen på sidene, på topp og bunn tar så lang tid å laste (og så mye båndbredde) at det er tomt for tålmodighet når nyhetene omsider måtte dukke opp. E-post går greit å lese, siden internett heldigvis ikke ennå bestemmer hvor fort eller sakte du må lese - men skrivingen går det verre med. Men - det er lyst i selv de mørkeste tunneler. Fordi de sidene som så langt går definitivt lettest å laste og dermed forholde seg til er blogger og chattesider... :-)

Lesing av dokumenter i .pdf-format er så langt min største fiende. Lasting stripe for stripe, av kanskje 12 sider tar tid. For ikke å snakke om når du deretter skal forholde deg til informasjonen som du visstnok skal lese ut av disse sidene. Scrolle ned på siden, 1-2-3 klikk, husk å vente til siden har flyttet ned tre striper, scrolle videre, 1-2-3 - ... nei, der hengte det seg opp, jaja, vente på at siden flytter seg likevel, vente..., koke kaffe, tilbake til pcen, har siden flyttet ned nå, ja, så sannelig, ok, det var ikke nok, neivel, scrolle ned 1-2-3-4-...-11 klikk, NEINEINEI, ikke så fort, ikke så langt, stoppstoppstopp, ok..., scrolle oppover, ikke miste tålmodigheten denne gangen, 1-2-3 klikk...

You catch my drift.