Furry dance er Helstons årlige feiring av våren. Feiringen finner stort sett sted 8. mai, med litt justering for de årene der 8. mai faller på en søndag eller en mandag.
Kvelden før dansen pynter folk både hus og butikker med friske blomster.
Det er mye liv i gatene (og på pubene) etter at folk har pyntet ferdig. Selv tok vi turen innom The Blue Anchor Inn, for å smake pubens egen bitter, sammen med omtrent alle andre i byen. Jeg ville ta bilde av prislista i baren, men fikk beskjed fra andre om at det kanskje ikke var helt smakfullt. En bitter med 5 % AMV som det heter her, hjemmebrygget ca fem til ti meter unna tappetårnet vi kjøpte den fra, kostet i alle fall under 25 kroner pr pint. En annen ting å nevne fra puben er en liste over alle henrettelser i Helston i løpet av en periode på 1800-tallet. De fleste var henrettet for drap, men noen hadde blitt drept for sauetyveri. Ganske strengt, spør du meg. Det som gjorde oss mest nysgjerrig, var han som hadde blitt henrettet på grunn av bestialitet. Vi ble veldig nysgjerrige på hva som kunne ligge bak den dommen...
Nok om det, og over til selve feiringen. Dagen begynner klokka 7 om morgenen med den første av totalt fire prosesjoner av dansere. Disse inviteres fra år til år, og det er visstnok en stor ære å bli invitert til å danse. Dagens første dans danses av kvinner i knekorte kjoler og hansker, og menn i skjorte og dress, alle pyntet med buketter av liljekonvall på brystet. Det samme har stort sett de aller fleste tilskuerne. Disse danserne danser også i dagens siste dans, som starter klokken 17. Dans nr 2 for dagen er barnedansen, der deltakere fra alle byens skoler danser, fra de aller minste, til de eldste som snart er ferdig på videregående. Dagens hoveddans starter klokka tolv, og er det formelle dansen. Her stiller kvinnene i fotside kjoler, hatter og lange hansker, og mennene i engelsk aftensantrekk, med flosshatt og det hele. Virkelig et syn, men veldig vanskelig å få gode bilder av på grunn av alle menneskene...
Musikken det danses til er EN sang. En eneste sang uten tekst, i noe lignende en reinlender-takt (det er det nærmeste jeg kommer å beskrive det). Og korpset hadde en basstrombonist av rang. Han kan være stolt av sin egen tuting, for det er bare hans stemme som sitter i hodet mitt. Og det er den jeg har forsøkt å kvitte meg med i over 36 timer nå. Og la meg gjenta igjen - korpset spiller bare denne ene sangen i løpet av alle fire dansene. Jeg kan ikke annet enn å håpe på at de i det miste øver på noe annet enn denne sangen innimellom...
Morgendansen klokken 7 etterfølges av "Hal-an-tow", som er en vise basert på opptil flere ulike sagn, etter det vi fikk vite. Jeg vil anslå at rundt 100 mennesker deltok i denne fremføringen. Det var barn som tutet i dommerfløyter, voksne damer som spratt rundt med tamburiner, en mann utkledd som en drage, en annen som "Styggen sjøl", og opptil flere voksne kvinner og menn utkledd som trær og vann. Jeg kommer aldri til å kunne beskrive kostymene, så dere får se på bildene, og heller unnskylde at de er tatt i motlys...
Selve sangen "Hal-an-tow" er lang og har mange vers, så jeg gjengir bare refrenget her:
Hal-an-tow, Jolly Rumble, O!
For we were up as soon as any day, O!
And for to fetch the summer home,
The summer and the may, O!
For summer is a come, O!
And winter is a gone, O!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar