Sommerfugler, otere og alle de andre dyrene i Devons skoger

Mens dere venter på London så får dere litt orientering om hva vi gjorde en søndag i mai:

Vi tok toget til Totnes, hvor vi byttet tog og tok plass på et godt, gammeldags damptog, som tøffet og tsju-tsju'et oss til Buckfastleigh.


I Buckfastleigh besøkte vi Buckfast butterfly farm og Dartmoor otter sanctuary. Disse lå slik til at du faktisk måtte passere gjennom drivhuset med alle sommerfuglene i (vel, de fleste holdt seg der inne, men vi så en rømling som heldigvis ble innhentet av en av de ansatte :-))for å komme inn til oterne. Snakk om merkelig kombinasjon å drive med, men hva vet vel jeg om otere og sommerfugler?

(Det er faktisk verre enn at jeg ikke vet - i min uvitenhet tok jeg ganske effektivt livet av en god del sommerfugler i min spede barndom. Jeg hadde fanget en del nattsvermere og ville beholde dem, og da jeg skulle legge meg for kvelden kom jeg til å tenke på at de sikkert trengte litt mat for å holde seg i live. Jeg tenkte nok at sommerfugler, slik som bier, levde av det søte som var i blomstene, men det hadde jo ikke jeg, så jeg tenkte det fikk duge med sukker. Så jeg tømte nok en god desiliter, halvannen, over nattsvermerne, så de skulle ha noe å leve på i løpet av natta. Trenger jeg fortelle at jeg ikke fant noe levende neste morgen?)

Sommerfugler er vakre skapninger.



Jeg liker godt at noen steder i England må du stoppe og plystre før du kan gå videre:



Vel tilbake i Totnes besøkte vi Totnes Rare Breeds Farm, og det var dyrehagen sin! (Jeg skylder min iver på at jeg driver research til niese og nevø kommer på besøk senere, men skal nok innrømme at jeg likte det godt...) De aller, aller fleste dyrene her fikk man gå inn i innhegningen til å besøke og fore. Det visste dyrene nok å utnytte! En ting er små lam som nærmest er på vei over gjerdet etter mer mat (eller spiser på genserarmen din mens du ikke ser), og gjess som hveser utålmodig mens du fomler med koppen med for i, men når en geit som er mye større enn meg (altså ikke spesielt stor, men dog) begynner å klatre på gjerdet som jeg plutselig blir oppmerksom på ikke er spesielt høyt - da er ikke jeg høy i hatten lenger. :-)

Og det var nok en flott dag i solen i England!