Grevling i taket?

Jeg vet at en del av dere venter på et London-i-bilder-innlegg her, og det kommer, det lover jeg. Nå er det likevel noe annet som MÅ ut (siden den tydeligvis ikke vil verken ut av huset eller ut av livet, så kommer den nå i alle fall ut på nettet).

De av mine lesere som er sarte når det kommer til insekter og andre kryp gjør best i å ikke lese videre. Kom ikke etterpå å si at dere ikke ble advart!

Vi har ikke en grevling i taket, men vi har en diger edderkopp på do. Edderkopper er vanligvis ikke noe jeg bryr meg så mye om (med mindre det er den typen med sånne ekstremt lange tynne bein), men det er noe med å være i et ukjent land og plutselig sitte i en rimelig hjelpeløs situasjon og tenke "Hm, skal tro om det finnes giftige edderkopper i England? Og skal tro om DEN DER er giftig?". Det er en tanke man ikke har lyst til å tenke, og kanskje spesielt ikke med buksa på knærne.

Denne er altså schvær - så stor at det ikke holder å skrive svær. Den er svart og har tynne ben og ikke hår. Jeg har ikke sett kroppen ordentlig nok ennå til å kunne beskrive den. Denne edderkoppen har jeg hatt en slags terrorbalanse med i noen uker nå. Skulle ikke tro at den klarer å leve så lenge der den har slått seg til ro i et riktig edderkoppens paradis. Vannrørene er bygd inn, men ikke helt ned til golvet og heller ikke helt opp til taket, nei DET skulle tatt seg ut. En typisk fornuftig engelsk løsning på ting. Så der inne ser det ut til at den trives godt. Jeg ser den bare periodevis når den kommer ned mot åpningen på gulvet, og har hver gang tenkt at jeg får knerte den, tatt masse papir i hånda og strukket meg mot den der den sitter i åpningen sin, men den stikker oppover inni hulen hver gang jeg nærmer meg.

Jeg trøster meg med at det neppe kan være et storveies liv den lever inni der og tenker at den nok snart ligger død på golvet. Men jeg liker slett ikke tanken på at den er der, så den har meg i et slags tak, det må jeg nok innrømme.

Oppdatering: Da var dyret dødt! Ikke vet jeg om edderkoppen trengte litt oppmerksomhet i form av publisering på nett eller hva det nå var som fikk den til atter å ville se verden, men uansett - jeg har et dyrefritt do! Naturligvis prøvde den seg på å stikke oppover hulen sin også denne gangen, men jeg fikk lirket hele "byggverket" ut fra veggen og der satt den og ikke var så stor likevel. Men for all del - stor nok. Og ikke var den spesielt svart heller, mer brun. Og så var den plutselig ikke mer i det hele tatt.